Sammenlign rørleggere for små og store jobber.
.svg){kind=small}
Gratis tjeneste
Rask hjelp
Oops! Something went wrong while submitting the form.
Men hva bør man egentlig kjenne til før man installerer varmekabler? Hvor mye koster det og hvilke regler er gjeldende? Hvordan kan man sikre at man får en løsning som både er trygg og energieffektiv?
I denne artikkelen vil vi gi deg svarene på flere sentrale spørsmål tilknyttet varmekabler på bad. Vi vil gå gjennom pris, strømforbruk, tips til installasjon, valg av produkter og vanlige feil man bør unngå.
Hva det koster å legge varmekabler på et bad kan variere betydelig og være avhengig av flere faktorer som eksempelvis størrelse på badet, type varmekabel, valgt termostat og om det er snakk om et nybygg eller rehabilitering av et eldre bad.
I 2025 ser vi for øvrig at prisen for å legge varmekabler på et bad vanligvis ligger på et sted mellom 1000 kr og 2500 kr per m2. Dette inkluderer både materialer og arbeid.
For et bad på 6 m2 vil den totale kostnaden ligge på et sted mellom 10 000 kr og 15 000 kr for selve installasjonen. Dette vil øke hvis det er behov for ekstra arbeid som pigging av gulv, avretting eller omfattende elektriske tilpasninger.
Denne prisen vil vanligvis inkludere:
Prisen vil også påvirkes av hvilken effekt man ønsker. Høyere effekt (eksempelvis 160 watt per m2) vil koste mer enn lavere effekt (eks. 100 watt per m2). Dessuten skiller prisene basert på merkevarer.
Det vil alltid lønne seg å hente flere tilbud fra autoriserte elektrikere/entreprenører når man skal legge varmekabler. Det er nemlig mye å spare på å finne den rimeligste lokale leverandøren.
Videre vil man også spare en del på å legge varmekabler i flere rom samtidig, ettersom det vil gi lavere pris per m2.
Husk også at man kan kjøpe varmekablene selv, men at det er påbudt med elektriker til selve installasjonen. Dermed kan man oppnå bedre totalpris dersom man håndterer innkjøp av materiell selv og lar elektrikeren kun gjøre installasjonen.
Oppsummert kan man si at varmekabler er en forholdsvis rimelig investering.
Det å få installert varmekabler på badet vil gi komfort og funksjonaliteter som ikke mange andre oppvarmingsløsninger kan matche. Et varmt gulv gjør gjør veldig godt på kjølige morgener, og bidrar dermed så absolutt til en behagelig og lunefull start på dagen.
Varmen fra varmekabler fordeles jevnt over hele gulvet og sikrer at hele rommet gir en lun og god følelse.
Varmekabler bidrar også til et bedre inneklima. De er med på å redusere fukt ved å holde gulvet tørt og da igjen motvirker dannelse av både mugg og sopp. Denne funksjonen vil være spesielt viktig på bad som er et av de mest fuktige rommene i et hjem.
Varmekabler ligger i tillegg skjult under gulvet, noe som frigjør veggplass og gir deg større frihet til å møblere og dekorere badet slik man ønsker.
Når man i tillegg har smarte termostater hvor man kan styre oppvarmingen etter behov kan man enkelt redusere strømforbruket og dermed oppnå betydelige besparelser over tid sammenlignet med panelovner.
Oppsummert kan man si at varmekabler på badet vil være en investering i både komfort, helse og boligverdi.
La oss ta en nærmere titt på de ulike typene gulvvarme som man kan få installert på et bad.
Såkalte nedstøpte varmekabler er den typen elektrisk gulvvarme som tradisjonelt sett er mest brukt i norske bad.
Nedstøpte varmekabler innebærer at varmekablene støpes inn i et betonglang som deretter flislegges eller dekkes til med et annet type gulvbelegg. Dette gir en stabil, slitesterk og varig løsning som gir jevn varmefordeling over hele gulvet.
En av de største fordelene med nedstøpte varmekabler er fleksibiliteten og det at kablene kan tilpasses kompliserte romformer og varierende varmebehov, noe som er ideelt for bad med eksempelvis dusjhørner, sluk og skap.
Nedstøpte varmekabler har i tillegg en effekt på mellom 120 til 160 watt per m2, noe som gir en effektiv oppvarming selv i godt isolerte bad.
Det er videre verdt å nevne at denne elektriske installasjonen krever at gulvet bygges noe opp. Kabelen er skjult i støpen, noe som sikrer lang levetid og lav risiko for skade på installasjonen. Samtidig kan man bruke avanserte termostater på denne løsningen.
Nedstøpte varmekabler passer for deg som ønsker en trygg og effektiv oppvarming av badet med lang levetid.
Varmematter er en annen variant av varmekabler som er en moderne og brukervennlig type. Her får man varmekablene ferdig montert på et nett som man rett og slett bare ruller ut fester direkte på underlaget.
Denne løsningen passer godt i tilfeller hvor man rehabiliterer bad og ikke ønsker å rive opp hele gulvet for å legge støpte varmekabler.
Varmematter på sin side er tynnere og krever mindre (eller ingen) støp. Dette reduserer kompleksiteten og gjør installasjonen vesentlig raskere. Denne løsningen kan også legges rett under fliser, noe som gir rask varmeoverføring.
Vanligvis ligger effekten på varmekabelmatter på et sted mellom 100-150 watt per m2.
Ettersom at kablene i utgangspunktet er festet i riktig avstand vil også risikoen for feil under installasjonen reduseres. Dette gjør løsningen til et svært populært valg blant entreprenører og elektrikere. Dette systemet kobles til en termostat og fungerer veldig bra sammen med fliser eller steingulv.
Kort oppsummert er varmekabelmatter, varmekablene som passer for deg som ønsker å pusse opp badet uten å rive hele gulvet.
Varmefolie er en type gulvvarme som i all hovedsak brukes under parkett, laminat eller vinyl i tørre rom (herunder stue, soverom og gang). Dette systemet består av en tynn folie av varmeelementer som legges direkte under gulvet uten at man trenger å støpe.
Dette sikrer rask og enkel installasjon og gjør samtidig varmefolien til et svært populært valg i boliger der man ønsker komfortvarme uten større inngrep.
Det er viktig å understreke at varmefolie ikke passer for våtrom som bad eller vaskerom ettersom at denne folien ikke tåler fukt og ikke kan kombineres med membran og fliser.
I tillegg vil varmefolien gi lavere effekt (60-100 watt per m2) og er ment som komfortvarme og ikke hovedoppvarming.
Oppsummert kan man si at varmefolie er et bra valg under gulv i tørre rom. Den må aldri installeres på våtrom.
Videre vil vi se på en stegvis prosess for hvordan man legger varmekabler på et bad.
Før jobben starter sørges for at underlaget både er rent og fritt for støv og fett. Dette er veldig viktig for at primeren skal feste seg ordentlig og for at avrettingsmassen og limet senere skal kunne ha bra feste.
Bruk en støvsuger, gjerne med HEPA-filter og går grundig over hele overflaten. Dersom det finnes olje- eller limrester fra tidligere gulv, må man sørge for å få dette fjernet med et rensemiddel som er egnet for oppdraget.
Etter at man har rengjort skikkelig påføres en primer, som vanligvis er en vannbasert løsning som er designet for å binde støv, redusere sugeevnen i underlaget for å forbedre heft for de etterfølgende lagene.
Primeren skal påføres med rulle eller kost og deretter tørke i 2-4 timer, avhengig av produktet og temperaturen.
Dersom man arbeider på betong anbefales det som oftest at man bruker en primer som blandes i forholdet 1:3 med vann. Det å bruke feil primer eller ujevn påføring vil fort føre til svekkelser i selve strukturen.
Dette trinnet har lett for å bli noe undervurdert, men er altså en svært viktig del av prosessen, og legger grunnlaget for at resten av gulvet blir solid, tett og holdbart i mange år framover.
På denne guiden kan man se hvordan man primer gulvet (Kilde, Megaflis.no).
Når primeren har tørket vil neste steg være å legge isolasjonsplater. I Norge bruker man som oftest en Depron-plate på 3-6 mm eller XPS i gulvet.
Disse isolasjonsplatene har i hovedsak to funksjoner: De skal forhindre at varmen fra varmekablene forsvinner ned i betongen og reflekterer istedenfor varmen opp i rommet slik at den faktisk gir en lunefull gulvvarme.
Depron er temmelig enkel å arbeide med og den kan kuttes til med tapetkniv for deretter å limes til gulvet med spesiallim. Det er viktig å bruke riktig type lim som tåler både fukt og varme, og ikke etterlater luftlommer.
Etter liming skal platene legges med limsiden ned og presses godt mot underlaget for å unngå at de flyter opp i støpen.
Ved dårlig isolering mister man mye varme nedover, noe som vil øke energibruken og gi dårligere oppvarming. En tynn isolasjonsplate kan på sin side redusere oppvarmingstiden betydelig og gi en mer responsiv gulvvarme.
Dette steget er svært viktig for både komfort og strømsparing og anbefales uavhengig av om man pusser opp eller bygger nytt bad.
Først og fremst må det sies at varekabler alltid må installeres av autoriserte elektrikere. Dette handler ikke bare om å følge loven, men også om egen sikkerhet og forsikring.
Med det sagt finnes det flere typer kabler som kan brukes. Man kan bruke løse varmekabler som festes med tape eller strips på armeringsnett, eller ferdige varmekabelmatter som rett og slett rulles ut limes fast på gulvet.
Elektrikeren vil også installere en termostat med gulvføler, noe som er et regulert krav for å kunne regulere temperaturen på en effektiv måte og unngå overoppheting. Denne varmeføleren må plasseres mellom to varmekabler og på riktig avstand fra vegger og andre varmehinder som sluk, dusj og badekar.
Varmekablene sin effekt må tilpasses overflaten. Eksempelvis vil fliser tåle opptil 160 watt per m2, mens ginylgulv kun vil tåle 100 watt per m2. Dersom man dimensjonerer feil, vil dette føre til misfarging i gulvet eller i verste fall brannfare.
Man avslutter dette trinnet ved å teste og måle motstand og isolasjon som dokumenteres før støping. Det er viktig å lagre arbeidet i FDV-dokumentasjonen.
Etter at varmekablene er lagt på plass og testet er nå klart for støping. Her er det å sørge for at gulvet blir jevnt og stabilt. Det vanligste er å bruke en støvredusert avrettingsmasse eller lavtbyggende betong for å få dette til i våtrom.
Minste tykkelse over kablene er 10 mm, men det anbefales ofte 15-20 tykkelse i våtrom for ekstra stabilitet. Før støpingen bør man også påføre primer for å sikre god heft mellom lagene. Her brukes gjerne en pigggrull etter støping for å fjerne potensielle luftbobler og sikre en jevn overflate.
Avrettingsmassen må vanligvis tørkes i minst 24 timer. Et godt støpt gulv vil sikre at varmen distribueres jevnt over hele gulvflaten, slik at man kan legge fliser eller belegg trygt.
Det er påbudt etter TEK17 å bruke membran i et våtrom. Membranen er med på å forhindre at fukt trenger seg inn i bygningskonstruksjonen og forårsaker råte, sopp eller lekkasjer (Kilde, dibk.no).
Membranen kan enten være plassert under støpen eller over støpen, rett under flisene. De fleste velger sistnevnte, ofte i form av en smøremembran.
Membranen påføres med tannsparkel, kost eller rulle og skal en tykkelse på rundt 1,5 mm etter at det har tørket. Det er normalt å bruke hjørnemansjetter og forsterkningsbånd i overgangen mellom vegg og gulv.
Det er viktig å være klar over at manglende membran er blant de aller mest vanlige årsakene til vannskader i norske boliger.
Det er viktig å sørge for at arbeidet dokumenteres og at produktene som brukes er godkjent i henhold til våtromsnormen og TEK17.
Etter at membranen har tørket kan man endelig legge selve overflaten/gulvet. På et bad vil de fleste gå for fliser, men man kan også bruke vinyl eller noen type baderomspaneler.
Det er viktig å huske på at gulvet må være kompatibelt med varmekabelsystemet og at det må tåle varmen som skapes.
Når man legger fliser er det viktig at man bruker et fleksibelt flislim og fugemasse når det er varme i gulvet. Videre må det være fall mot sluk og store fliser krever ekstra nøyaktighet for å unngå luftlommer.
Dersom du går for vinyl må du også forsikre deg om at varmekablene ikke overgår 100 watt per m2. Vinyl eller andre typer belegg må også limes uten luftlommer og tilpasses sluk så nøyaktig som mulig.
Dette er det siste trinnet i prosessen og handler både om estetikk og funksjon. Dersom man legger gulvet riktig vil det gi god varmeoverføring, lang levetid og enkelt renhold.
Strømforbruket på varmekabler er først og fremst avhengig av effektbehovet (watt per m2). I tillegg vil det være viktig hvor lenge at varmekablene står på om gangen og hvor godt gulvet er isolert.
På et vanlig bad hvor varmekablene bruker ca. 120-150 watt per m2 vil dette vanligvis gi et forbruk på mellom 150-300 kWt per måned for et vanlig bad på 5-6 m2. Dette fordrer at varmen står på døgnet rundt.
En måte å redusere denne kostnaden på er å bruke smarte termostater med tidsstyring. Slike smarte termostater vil redusere energibruken betydelig ved å slå varmen ned om natten og/eller når badet ikke er i bruk.
I tillegg vil isolasjonen under gulvet ha mye å si for energieffektiviteten. Derfor vil bruken av Depron eller XPS-plater være ekstra viktig.
Her kan du kjøpe Depron (Kilde, Berggardamundsen.no).
Dersom man sammenligner varmekabler med tradisjonelle varmeovner er de mye mer energieffektive, særlig i rom der varmen ellers vanligvis samler seg under taket.
Det koster ca. 1000 kr til 2500 kr per m2 for å legge varmekabler på badet i 2025. Dette inkluderer både materialer og installasjonskostnader. For et vanlig bad på ca. 6 m2 betyr dette en totalpris på et sted mellom 10.000 kr og 15.000 kr. Kostnaden vil følgelig også avhenge av type varmekabel, størrelsen på badet og om man skal pigge opp eksisterende gulv eller ikke.
Det anbefales at varmekablene på et bad står på mellom 23 og 27 grader celsius for å oppnå god komfort. Faktisk kan gulvfliser ofte føles litt kalde ved vanlig romtemperatur (ca. 22 grader). Derfor anbefales det å holde temperaturen litt høyere enn dette. Dersom du er opptatt av energibesparelse anbefales det at man bruker en termostat med tidsstyring.
Nei, det er ikke lovlig å legge varmekabler selv i Norge. Det er definert i loven at alle elektriske installasjoner, inkludert varmekabler på bad, skal utføres av en autorisert elektriker. Dette kravet melder seg i både våtromsnormen og NEK 400, og gjelder både rehabilitering av bad og nybygg. Konsekvensen av ulovlig arbeid er tap av forsikring.
Varmekablene vil vanligvis dekkes av innboforsikringen eller husforsikringen, men gjelder kun dersom de er installert av en autorisert elektriker og er i henhold til alle gjeldende forskrifter. Dersom det oppstår feil på kablene, vil forsikringsselskapene kreve dokumentasjon på dette. Herunder krever de nok samsvarserklæring, ferdigattest og bilder fra installasjonen.
Man bør bytte varmekabler etter omtrent 30-50 år. I tillegg bør man vurdere å bytte varmekabler dersom:
I tillegg kan det være greit å legge nye varmekabler når man pusser opp badet slik at man oppnår mer moderne funksjonalitet også når det kommer til varmekablene på det nye badet.
Det er relativt rimelig å bruke varmekabler, men det er viktig å påpeke at dette avhenger av hvordan systemet brukes. For et vanlig bad vil forbruket typisk ligge mellom 150 og 300 kWt per måned dersom kablene står påskrudd døgnet rundt. Med smarte termostater og god isolasjon vil dette reduseres betydelig. Dersom man sammenligner med panelovner vil varmekablene gi langt bedre energieffektivitet og lavere strømregning.
Slik ansetter du riktig rørlegger
Sørg for at du ikke blir lurt, ansett en dyktig og riktig rørlegger.
Kom i gangRørlegger tilgjengelig hele dagen, og natten.
Dekker hele Norge • Åpent 24 / 7 / 365 • Uforpliktende tilbud
Få tilbud
.svg){kind=small}
